Skattereform i Kroatia i 2025: hva du trenger å vite

Den nye skattereformen som trer i kraft i Kroatia i 2025, innebærer betydelige endringer i skattesystemet, spesielt når det gjelder eiendom i Kroatia. I en tid med vekst i eiendomsmarkedet, økt interesse for luksuseiendommer og satsing på en grønnere fremtid, er reformen designet for å fremme bærekraftig utvikling, redusere skattemessig urettferdighet og øke statens inntekter.

Hovedendringen er innføringen av en eiendomsskatt som erstatter dagens skatt på fritidsboliger.

Hvem betaler eiendomsskatt?

Fra og med 2025 vil alle eiendomseiere betale eiendomsskatt, inkludert:

• Kroatiske og utenlandske privatpersoner.
• Juridiske personer.

Skatten beregnes for eiendommer som eies per 31. mars i inneværende år.
Skattepliktige trenger ikke å levere inn rapportering for eiendommer som allerede er underlagt kommunale avgifter.

Informasjonen som må leveres til skattemyndighetene innen 31. mars for det aktuelle året inkluderer:

• Endringer i beregningsarealet til eiendommen.
• Endringer i eiendommens bruksområde.
• Bevis på utleie av eiendommen basert på leie- eller leasingkontrakter som ikke er registrert hos skattemyndighetene for innbetaling av inntektsskatt fra eiendom (f.eks. dersom utleier eller leietaker er en juridisk person).
• Dokumentasjon som påvirker retten til fritak for eiendomsskatt, men som ikke er kjent for skattemyndighetene (se punktene 4–8 nedenfor).

Hva regnes som skattepliktig eiendom?

Følgende boligrelaterte eiendommer er skattepliktige:

• Hus og leiligheter som er ment for beboelse.
• Boligdeler av blandede bygg (f.eks. bolig-/næringsbygg).
• Selvstendige boligrom.

Unntak inkluderer eiendommer som utelukkende brukes til lagring av landbruksmaskiner, produksjonslokaler og lignende formål.

Hvor mye utgjør eiendomsskatten?

Skattens størrelse varierer fra 0,60 € til 8,00 € per kvadratmeter bruksareal og betales årlig.
Den endelige skattesatsen bestemmes av de lokale selvstyreenhetene basert på følgende kriterier:

• Eiendommens beliggenhet.
• Eiendommens bruksareal.
• Attraktiviteten til området (f.eks. urbane eller turistområder).

For eksempel kan eiendommer i urbane eller attraktive turistområder ha høyere skatt enn eiendommer i mindre utviklede eller landlige områder.

Selv om noen eiendomseiere vil oppleve økt skattebyrde, introduserer det nye systemet også fritak som vil lette byrden for dem som bruker eiendommene til personlige eller offentlige formål.

Fritak fra eiendomsskatt

Denne reformen inkluderer en rekke fritak for å redusere skattebyrden i spesifikke situasjoner. Følgende eiendommer er fritatt:

• Eiendommer som brukes som permanent bosted.
• Eiendommer som leies ut til permanent bolig med en kontrakt på minst 10 måneder.
• Eiendommer som er under oppussing på grunn av naturkatastrofer (f.eks. jordskjelv, flom, osv.).
• Eiendommer med offentlig eller institusjonell funksjon.
• Eiendommer som eies av personer med svak økonomi (med dokumentasjon på den økonomiske situasjonen).
• Eiendommer som eies av kommuner, byer eller staten.
• Eiendommer som er sertifisert som uegnet for boligformål (f.eks. gamle eiendommer uten tak, vinduer eller dører).
• Eiendommer overtatt på grunn av utestående krav, under forutsetning av at det ikke har gått mer enn 6 måneder siden overtakelsen.
• Eiendommer som er oppført i regnskapet som eiendommer beregnet for salg.

Disse fritakene har som mål å fremme bruken av eiendommer til offentlige, sosiale eller personlige formål, samt gi støtte i spesielle situasjoner.

Inntektsskatt ved salg av eiendom

En eiendom er skattepliktig hvis den selges innen to år etter kjøpet, eller dersom eieren selger mer enn tre eiendommer eller lignende rettigheter innen en periode på fem år.

Det finnes visse betingelser som gjør at salg av eiendom er fritatt for skatt. Skatten er ikke obligatorisk hvis eiendommen selges etter to år fra kjøpsdatoen, eller hvis eiendommen er ervervet gjennom gave, arv eller som del av en ekteskapsavtale.

Det er viktig å merke seg at unntakene ikke gjelder hvis eiendommen selges i endret tilstand, for eksempel en arvet tomt hvor det er bygget et nytt bygg for salg.

Det er ikke bare datoen på kjøpskontrakten som er relevant, men også datoen da eiendommen ble gjort bruksklar, spesielt i tilfeller av bygging, renovering eller endring av form eller bruksområde. Denne presiseringen er introdusert for å redusere uklarheter rundt beskatning i tilfeller der det er betydelig forskjell mellom kjøpsdato og dato for bruksklarhet.

Konklusjon

Skattereformen som trer i kraft i Kroatia i 2025, innebærer viktige endringer som tar sikte på et mer rettferdig og effektivt skattesystem.

Innføringen av nye regler for beskatning av eiendom, økte skattefrie beløp og digitalisering av prosesser skal øke gjennomsiktigheten og gjøre det enklere å overholde skattepliktene.

Disse endringene har potensial til å forbedre økonomisk stabilitet for innbyggerne, fremme økonomisk vekst og heve livskvaliteten, og gjøre skattesystemet mer gjennomsiktig og rettferdig for alle.

Kilder:

https://www.iusinfo.hr/zakonodavstvo/ZA2016B115A2524/clanak-27

https://vlada.gov.hr/UserDocsImages/Vijesti/2024/Rujan/23_rujna/Novi_krug_porezne_reforme.pdf

https://www.iusinfo.hr/zakonodavstvo/zakon-o-porezu-na-dohodak/8/clanak-57

https://www.iusinfo.hr/aktualno/u-sredistu/novosti-koje-donosi-porezna-reforma-u-2025-godini-s-posebnim-naglaskom-na-porez-na-nekretnine-63167